Lov om trudomssamfunn og ymist anna.
Kap. II. Trudomssamfunn utanom Den norske kyrkja.
§ 12. Eit trudomssamfunn må ikkje nytta namn som kan valda forbyting med andre trudomssamfunn.
Når eit trudomssamfunn melder namnet sitt til det departement Kongen fastset, kan
samfunnet få einerett til namnet. Departementet ser til at namnet ikkje alt er i bruk, at det ikkje krenkjer nokon, og at
det ikkje er skikka til å valda forbyting. Er slikt ikkje til hinder for godkjenning, skal departementet gjeva vitnemål om
at namnet er meldt og godkjent.
Gjer trudomssamfunnet brigde i namnet sitt eller vert samfunnet oppløyst, skal styret
senda departementet melding om det utan drygjing.
§ 13. Trudomssamfunn kan lata seg registerføra når det ikkje med si lære eller sitt arbeid kjem i strid med
rett og moral. Registerførsla gjev dei rettar og skyldnader som er fastsette i lov.
§ 14. Vil eit trudomssamfunn verta registerført, må det senda melding til fylkesmannen om det og der gjera
greie for
| 1) |
namn og tilskrift til trudomssamfunnet, |
| 2) |
truvedkjenning og lære, |
| 3) |
oppbygging, verksemd og utbreiing, |
| 4) |
namnet til kvar styremann, |
| 5) |
namn og arbeidskrins til kvar prest og forstandar, |
| 6) |
dei føresegnene som samfunnet har om føremålet, om kven som kan høyra til samfunnet, om røysterett,
om målsmenn for samfunnet, om tenestemenn, om brigde i vedtekter og om oppløysing og liknande. |
Departementet kan gjeva nærare føresegner om registermeldinga og kva form og inhald
ho skal ha.
Med prest eller forstandar i registerført samfunn er i denne lova meint den eller
dei som har lovsette gjeremål i trudomssamfunnet.
§ 15. Når eit trudomssamfunn er registerført, gjev fylkesmannen samfunnet vitnemål om dette og kunngjer registerførsla
i Norsk Lysingsblad.
§ 16. Registerført trudomssamfunn skal kvart år senda fylkesmannen ei stutt melding om verksemda og om brigde
i ting som er registerførde.
§ 17. Registerført trudomssamfunn skal straks melda frå til fylkesmannen når prest eller forstandar er tilsett,
flyttar eller sluttar i tenesta.
Fylkesmannen ser til at presten eller forstandaren gjer på forsvarleg vis det som
han er pålagt med heimel i lov.
§ 18. Kongen eller den han gjev fullmakt, kan samtykkja i at registerført trudomssamfunn får ha eigen kyrkjegard
og setja vilkår for dette.
Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd gjeld på tilsvarande måte så langt den passar.
Endra med lov 7 juni 1996 nr. 32 (i kraft 1 jan 1997).
§ 19. Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå rikskassen. Tilskotet skal vera så stort at
det etter måten svarar om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kyrkja, og skal utreknast etter kor mange
som høyrer til samfunnet.
Alle trudomssamfunn som får rikstilskot, kan kvart år krevja tilsvarande tilskot frå
kommunar der det bur nokon som høyrer til trudomssamfunnet. Dette tilskotet vert utrekna med grunnlag i dei budsjetterte utlegg
kommunen har til Den norske kyrkja.
Offentlege utlegg som gjeld alle, skal ikkje takast med når tilskotet vert utrekna.
Departementet kan gjeva nærare føresegner om utrekning og oppgjerd.
Tilskota skal gå til religiøse føremål. For mottekne tilskot skal det sendast inn
rekneskap.
Kommunale avgjerder om tilskot kan trudomssamfunnet klaga over til departementet.
§ 19a. Reglane i § 19 gjeld og for tilskot til andre organiserte trudomssamfunn.
Tilskot kan berre krevjast for medlemmer som ikkje samstundes høyrer til Den norske
kyrkja, eller eit anna samfunn som får tilskot etter lova her eller etter lova om tilskot til livssynssamfunn.
Departementet kan gje føresegner om føring av lister over medlemskap og attest frå
advokat/revisor.
Kongen avgjer om eit samfunn fyller vilkåra for tilskot etter paragrafen her.
Føyd til med lov 12 juni 1981 nr. 64.
§ 19b. Departementet kan gjeva føresegner om plikt til å opplysa om fødselsnummer for kvar einskild medlem
og organisasjonsnummer for trudomssamfunnet til bruk i saker om tilskot etter §§ 19 og 19 a. Desse opplysningane kan jamførast
med opplysningar frå Det sentrale folkeregisteret, andre trudoms- og livssynssamfunn og medlemsregisteret til Den norske kyrkja
så langt dette er teneleg for å kontrollera at vilkåra for tilskot er oppfylde.
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 gjeld
ikkje for opplysningar som er gjevne etter føresegner med heimel i første leddet.
Føyd til med lov 19 mars 2004 nr. 14 (i kraft 19 mars 2004, etter res. 19 mars 2004 nr. 545).
§ 20. Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå kommunen til religionsopplæring for barn som
høyrer til samfunnet, når barnet er friteke frå kristendomsopplæringa i grunnskulen.
Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til det som stat og
kommune yter til kristendomsopplæringa for kvar elev, og skal utreknast etter kor mange som er fritekne av dei som høyrer
til trudomssamfunnet.
Departementet gjev føresegner om opplæringa, utstrekning av tilskotet og oppgjerd.
Kommunar som har utlegg etter reglane i fyrste leden, kan krevja rikstilskot etter
tilskotsreglane for vanlege utlegg til godkjend opplæring.
Avgjerder om tilskot kan trudomssamfunnet klaga over til departementet.
§ 21. Er vilkåra for registerføring ikkje lenger oppfylde, eller forsømer eit trudomssamfunn lovsette gjeremål,
skal fylkesmannen gjeva trudomssamfunnet skriftleg åtvaring og frist til å retta på det som vantar. Er det ikkje retta innan
ein frist på minst fire veker, kan fylkesmannen avgjera at trudomssamfunnet skal strykast or registret.
Fylkesmannen kan straks stryka trudomssamfunnet, når det er gjort serleg grove mistak
eller forsømingar.
§ 22. Vert eit registerført trudomssamfunn oppløyst eller går det ut or registeret av andre grunnar, skal
den som tek vare på dei offentlege bøkene til trudomssamfunnet, straks overlata dei til fylkesmannen.
Fylkesmannen set melding i Norsk Lysingsblad når eit trudomssamfunn ikkje lenger er
registerført.
§ 23. Bøkene til eit registerført trudomssamfunn skal gjevast inn til dei offentlege arkiv i samsvar med reglane
som gjeld for embetsbøkene i Den norske kyrkja.
§ 24. Den som skal vera prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn, må ikkje vera under 23 år og
ikkje over 75 år. Han må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine skyldnader etter lova. Fylkesmannen kan gjera
unnatak frå alderskravet.
Før han tek til i tenesta, skal han sende fylkesmannen skriftlig lovnad om at han
skal gjera samvitsfullt alle gjeremål som er lagde til tenesta i eller med heimel i lov.
Når fylkesmannen har godteke lovnaden, skal han gjeva presten eller forstandaren brev
om detta.
Endra med lov 29 april 2005 nr. 24 (i kraft 20 april 2005, etter res. 29 april 2005 nr. 395).
§ 25. Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn skal føra dei bøkene som departementet fastset.
Han kan gjeva vitnemål med offentleg tiltru om tenester han har gjort, og om det som
bøkene viser.
Prest eller forstandar skal gjeva dei meldingar, opplysningar og vitnemål som departementet
eller fylkesmannen fastset.
Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn står under slikt tilsyn som departementet
eller fylkesmannen meiner trengst for dei gjeremål som er pålagde i eller med heimel i lov.
§ 26. Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn står under same ansvar som offentleg tenestemann
når det gjeld gjeremål som han er pålagd i eller med heimel i lov.
§ 27. Forsømer ein prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn sine gjeremål etter føresegner gjevne
i eller med heimel i lov, skal fylkesmannen gjeva han skriftleg åtvaring og varsla styret i trudomssamfunnet. Vert det ikkje
slutt på vanhøvet eller er tenesteskyldnaden forsømd på sers alvorleg vis, kan fylkesmannen taka frå honom retten til å gjera
preste- eller forstandarteneste.
Det same gjeld i fall vilkåra etter lov for at han kan vera prest eller forstandar,
fell bort på annan måte.
-------------------
 |
FOR 2005-04-19 nr 345: Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn. |
| DATO: |
FOR-2005-04-19-345 |
| DEPARTEMENT: |
KKD (Kultur- og kirkedepartementet) |
| AVD/DIR: |
Administrasjons- og økonomiavd. |
| PUBLISERT: |
I 2005 hefte 6 |
| IKRAFTTREDELSE: |
2005-04-19 |
| SIST-ENDRET: |
|
| ENDRER: |
FOR-1988-12-01-995, FOR-1988-12-01-994 |
| GJELDER FOR: |
Norge |
| HJEMMEL: |
LOV-1969-06-13-25, FOR-1969-10-10-4631 |
For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050419-0345.html
INNHOLD
Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn.
I
§ 1. Trossamfunn kan sikre seg enerett til sitt navn ved å melde...
§ 2. Trossamfunn som vil la seg registrere, må melde dette til...
§ 3. Når fylkesmannen mottar melding som nevnt i § 2 tredje...
§ 4. For uregistrerte trossamfunn som vil kreve statstilskudd...
§ 5. Trossamfunn som vil kreve statstilskudd, kan for ett år av...
§ 6. Sats for beregning av statstilskudd fastsettes av Kultur-...
§ 7. Statstilskuddene utbetales av fylkesmannen. Trossamfunn...
§ 8. Trossamfunn som har fått statstilskudd, vil av de kommuner...
§ 9. Det kommunale tilskudd beregnes av hver kommune på grunnlag...
§ 10. Stats- og kommunaltilskudd skal brukes til religiøse...
§ 11. Prest eller forstander i registrert trossamfunn skal føre...
§ 12. Ved følgende lovbefalte attester, erklæringer og...
§ 13. Fylkesmannen kan etter søknad forlenge de frister som...
§ 14. Fylkesmannen skal på grunnlag av årsmeldingene fra...
II
Forskrift om registrerte og uregistrerte trossamfunn.
Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 19. april 2005 med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 25 om
trudomssamfunn og ymist anna, jf. delegeringsvedtak 10. oktober 1969 nr. 4631 punkt 2.
I
§ 1. Trossamfunn kan sikre seg enerett til sitt navn ved å melde dette til Kultur- og kirkedepartementet.
Meldingen skal være skriftlig og inneholde opplysning om trossamfunnets fullstendige
navn og adresse, samt være underskrevet av den eller dem som etter vedkommende trossamfunns bestemmelser eller vedtekter forplikter
dette. Meldingen sendes om fylkesmannen.
Kultur- og kirkedepartementet utsteder attest om at navnet er meldt og godkjent.
Såfremt trossamfunnet endrer navn eller oppløses, skal melding herom straks sendes
Kultur- og kirkedepartementet.
§ 2. Trossamfunn som vil la seg registrere, må melde dette til fylkesmannen.
Registreringsmeldingen skal inneholde opplysninger om:
| a) |
Trossamfunnets fullstendige navn og adresse |
| b) |
bekjennelse og lære i hovedtrekk |
| c) |
organisasjon, virksomhet og utbredelse |
| d) |
styre- eller utvalgsmedlemmers navn |
| e) |
prestenes eller forstandernes navn og distrikt |
| f) |
eventuelle bestemmelser eller vedtekter om trossamfunnets formål, om hvem som kan være medlem av
samfunnet, om representasjon, tillitsmenn og tjenestemenn, og regler om endring av bestemmelser eller vedtekter og om oppløsning
av samfunnet o.l. |
Trossamfunn som omfatter menigheter i flere fylker, kan sende registreringsmelding
under ett til fylkesmannen i det fylke hvor samfunnet har sitt hovedsete. I så fall må meldingen inneholde en liste over de
menigheter som skal omfattes av registreringen, ordnet fylkesvis.
Meldingen skal være skriftlig og underskrevet av den eller dem som etter samfunnets
bestemmelser eller vedtekter forplikter dette.
Registrert trossamfunn skal sende en kort melding om samfunnets virksomhet i det foregående
år til fylkesmannen på registreringsstedet. Kultur- og kirkedepartementet fastsetter frist for innsendelse.
Samtidig skal det gis opplysning om eventuelle endringer i de forhold som tidligere
er registrert. Årsmeldingen skal gis skriftlig i to eksemplarer.
Prest eller forstander må ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunn og tilstrekkelige
kunnskaper i norsk språk til å kunne utføre lovpålagte oppgaver. For øvrig skal det ved tilsetting, forflytning eller fratreden
av prest eller forstander straks sendes skriftlig melding til vedkommende fylkesmann.
§ 3. Når fylkesmannen mottar melding som nevnt i § 2 tredje ledd, samt melding om endringer i tidligere registrerte
forhold, jf. § 2, femte og sjette ledd, skal han underrette fylkesmennene i de andre fylker hvor trossamfunnet har menigheter.
§ 4. For uregistrerte trossamfunn som vil kreve statstilskudd skal første søknad gi opplysninger om:
| a) |
Trossamfunnets bekjennelse og lære |
| b) |
organisasjon, virksomhet og utbredelse |
| c) |
hvordan medlemsregisteret blir ført |
Dersom det er nødvendig kan fylkesmannen be om flere opplysninger eller attestasjoner
av opplysningene.
§ 5. Trossamfunn som vil kreve statstilskudd, kan for ett år av gangen, innen frist som fastsettes av Kultur-
og kirkedepartementet, sende krav om dette til fylkesmannen. Trossamfunn som omfatter menigheter i flere fylker, kan fremme
kravet samlet for hele sitt samfunn overfor fylkesmannen i det fylke hvor samfunnet har sitt hovedsete. Registrerte trossamfunn
som omfatter menigheter i flere fylker og som har latt seg registrere i ett fylke, må i tilfelle fremme kravet samlet for
hele sitt samfunn overfor fylkesmannen på registreringsstedet.
Kravet skal være skriftlig. Det må ledsages av oversikt over fødselsnummer til samtlige
medlemmer trossamfunnet søker om tilskudd for i samsvar med spesifikasjoner fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet.
Oversiktene blir jevnført med Det sentrale folkeregisteret, oversikter fra øvrige
tros- og livssynssamfunn og Den norske kirke. Trossamfunnet skal via Fylkesmannen få informasjon om nødvendig korreksjoner.
Kultur- og kirkedepartementet fastsetter nærmere regler for tilbakemeldingens innhold og form. Dersom en person står oppført
i flere tros- eller livssynssamfunn skal fylkesmannen etter nærmere bestemmelser fra Kultur- og kirkedepartementet, fatte
vedtak om hvilket tros- eller livssynssamfunn som eventuelt har krav på tilskudd.
Når den årlige kontrollen er gjennomført skal Brønnøysundregistrene og fylkesmannen
fysisk slette alle oversikter som inneholder fødselsnummer, og bekrefte dette skriftlig overfor Kultur- og kirkedepartementet.
Tilskudd til de nordiske folkekirkene beregnes for 2005 ut fra det statistiske tallet
for antall borgere fra det respektive landet og prosentandelen av befolkningen som i hvert land tilhører statskirken.
§ 6. Sats for beregning av statstilskudd fastsettes av Kultur- og kirkedepartementet på grunnlag av de årlig
budsjetterte utgifter til Den norske kirke, etter fradrag for utgifter som er felles for alle innvånere av riket og som ikke
er utgifter til egentlige kirkelige formål (herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og øvrige utgifter
til alminnelige kulturformål). Det fremkomne nettoutgiftsbeløp deles med tallet på medlemmene i Den norske kirke, hvilket
gir et beregnet utgiftsbeløp pr. statskirkemedlem.
Kultur- og kirkedepartementet vil hvert år i rundskriv til fylkesmennene meddele hvilken
sats som skal brukes ved utregningen av statstilskuddet til trossamfunn. Samtidig gis en redegjørelse for beregningen av den
fastsatte tilskuddssats.
§ 7. Statstilskuddene utbetales av fylkesmannen. Trossamfunn som har fremsatt samlet krav for menigheter i
flere fylker, foretar selv fordelingen på de enkelte menigheter.
§ 8. Trossamfunn som har fått statstilskudd, vil av de kommuner hvor det er bosatt medlemmer, få utbetalt
kommunalt tilskudd. Kultur- og kirkedepartementet skal sende hver kommune oversikt over antall tilskuddsberettigete medlemmer
i de ulike trossamfunnene i den respektive kommunen.
§ 9. Det kommunale tilskudd beregnes av hver kommune på grunnlag av de årlige budsjetterte kommunale utgifter
til Den norske kirke, fordelt på hvert statskirkemedlem bosatt i kommunen. Ved beregningen av de årlige utgifter må inntektsbeløp
som refererer seg til de budsjetterte utgiftsbeløp trekkes fra, f.eks. husleie fra prester, refusjon for skyssutgifter og
renter av kirkefond. I utgiftsberegningen tas ikke med utgifter som er felles for alle innbyggere i kommunen og som ikke er
utgifter til egentlige kirkelige formål (herunder bl.a. merutgifter til vedlikehold av fredede eller vernede kirkebygg, øvrige
utgifter til alminnelige kulturformål, til kirkegårder, krematorier og gravkapeller, og til sosialt hjelpearbeid).
Klage over fastsettelsen av kommunalt tilskudd skjer i tilfelle til fylkesmannen.
§ 10. Stats- og kommunaltilskudd skal brukes til religiøse formål. For det mottatte tilskudd skal trossamfunnet
føre eget regnskap som viser hva pengene er anvendt til. Innsendte regnskap over bruk av kommunale og statlige tilskuddsmidler
skal attesteres av statsautorisert eller registrert revisor. Det kreves ikke at regnskapet er bekreftet av revisor når det
statlige tilskuddet er under kr 100.000. I slike tilfelle skal det sendes inn en regnskapsoversikt som er bekreftet av trossamfunnets
styre eller utvalg. Regnskapet skal sendes vedkommende fylkesmann innen frist fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet.
§ 11. Prest eller forstander i registrert trossamfunn skal føre medlemsregister med følgende opplysninger:
Opptatt i menigheten, utmeldt av menigheten, levende fødte og døde. Videre skal det i medlemsregistret fremgå hvem som er
ekteviet av menighetens prest eller forstander når han/hun har vigselsmyndighet (jf. ekteskapsloven).
§ 12. Ved følgende lovbefalte attester, erklæringer og meldinger skal registrerte trossamfunn bruke fellesblanketter:
|
Attest om godtagelse av erklæring fra prest eller forstander |
|
Erklæring fra prest eller forstander |
|
Melding om tilsetting/forflytning/fratreden av prest eller forstander |
|
Attest om innmelding i trossamfunnet |
|
Attest om utmelding i trossamfunnet. |
§ 13. Fylkesmannen kan etter søknad forlenge de frister som fastsettes i henhold til § 2 femte ledd og § 10.
§ 14. Fylkesmannen skal på grunnlag av årsmeldingene fra trossamfunnene gi årlig innberetning til Kultur-
og kirkedepartementet.
II
Forskriften trer i kraft umiddelbart. Samtidig oppheves tidligere forskrift 1. desember
1988 nr. 995 om trossamfunn og forskrift 1. desember 1998 nr. 994 om tilskot til uregistrerte trudomssamfunn.
